De REACHOUT Intervjuserie tar sikte på å samle inn mer personlige synspunkter fra kolleger som utvikler og anvender klimatjenester for bytilpasning og robust utvikling, få mer innsikt i kunnskapstilstanden, den viktigste pågående diskursen, og få et mer konkret syn på hva arbeidet deres omfatter. En sniktitt, så å si, bak sjargongen og bankende setninger som brukes i policydokumenter og forskningsforslag. Gjennom hele prosjektet vil teammedlemmer gjennomføre en runde med intervjuer. En kollega vil intervjue en annen, og den intervjuede kollegaen gjennomfører deretter følgende intervju med neste teammedlem og så videre. Ettersom hvert medlem intervjuer og blir intervjuet på denne måten, vil alle emner bli dekket i løpet av dette prosjektet. 

Les vårt siste intervju med Ewa Janowska, Gdynias byforbindelse og koordinator ved Sendzimir Foundation i Warszawa, Polen intervjuet av Jenny Tröltzsch, seniorstipendiat ved Ecologic Institute og Climate Adaptation Expert.

Hei Ewa, Vi møttes for noen uker siden under REACHOUT Generalforsamling i Milano. Hva satte du mest pris på under møtet? Hva var høydepunktene dine?

Jenny, absolutt et av de fine øyeblikkene, var vår prat på den første middagen! Det er veldig synd at jeg fant ut fra et intervju med deg at du lærte polsk. Det hadde vært en super mulighet til å øve på språket.

Jeg tror det var veldig fruktbart å møte alle partnerne personlig i Milano. Og jeg var ikke den eneste som fikk det inntrykket! Jeg tror jeg satte spesielt pris på diskusjonene i små blandede grupper under flere workshops. De ga meg den beste "maten til ettertanke". Denne direkte erfaringsdelingen samlet nok alle deltakerne mest. Vi fikk bli kjent med hverandres utfordringer, men også de konkrete problemene alle står overfor i prosessen med å utvikle verktøy og klimatjenester. Selv om vi er så forskjellige, viste disse problemene seg å være ganske universelle. Absolutt, etter et år med prosjektet, var det verdifullt å se på hvordan verktøyene utvikles, det tillot oss også å bedre forstå hvordan de fungerer. Jeg setter pris på at funksjonærene ble levende, det var en god mulighet til å nettverke!

Du er en av byens kontaktpersoner innenfor REACHOUT prosjekt, være kontaktperson for byknutepunktene og knytte dem til forskningsteamet. Hva er spesielt viktig for deg i samarbeidet med Gdynia by?

Jeg tror flere aspekter er viktige. Byen Gdynia er en av de ledende lokale myndighetene i Polen som ser behovet for å handle med tanke på å tilpasse byen til klimaendringer. Gdynia setter seg realistiske mål og implementerer dem. De har nylig regnet sitt karbonavtrykk som en by og ønsker å fortsette å overvåke det, med sikte på klimanøytralitet snart.

Dessuten er de innovative i ledelsen. Byens ordfører møtes hver måned med en representasjon av tjenestemenn for å ta avgjørelser med en gang. Derfor er det en ære for meg å få jobbe med Gdynia.

På den annen side er det svært interessant å observere implementeringsprosessen av klimaverktøyene i grensesnittet til mange kommunale avdelinger og potensielle brukere av verktøyet, som må passe inn i byens policy og møte ulike behov. Jeg tror at det å observere og delta i denne prosessen er en veldig fruktbar og interessant opplevelse for fremtiden.

Du har en del erfaring med å jobbe i det vitenskapspolitiske grensesnittet med fokus på klimaendringer, arealplanlegging og naturbaserte løsninger. Hva ser du på som hovedutfordringer for implementering av tilpasningsaktiviteter i europeiske byer? Hvordan kunne de overvinnes?

Jeg vet ikke om jeg er en ekspert når det kommer til byspørsmål på europeisk nivå. Jeg tror dette er et godt spørsmål å diskutere og dele erfaringer innenfor vårt konsortium. Visst, i Polen kan vi se to motstridende trender når det gjelder romlig tilpasning av byer til klimaendringer. Store tettsteder har stadig bedre utdannede tjenestemenn som er klar over at implementering av naturbaserte løsninger er et av de beste verktøyene for å tilpasse en by til klimaendringer, samt det mest økonomisk levedyktige. For å gi et eksempel: I Warszawa, hvor jeg bor, blir det stadig plantet nye trær, gresset blir sjelden klippet og blir til urbane enger, ugjennomtrengelige overflater blir strippet og en av bredden av elven Vistula er fortsatt halvvill – du vil møte sjeldne fugler og ville dyr der. Denne grønne trenden kan også sees i antall prosjekter som sendes inn i borgerbudsjettet av innbyggere. Tjenestemenn og sivilsamfunn i store tettsteder går hånd i hånd i denne trenden.

På den annen side er det mindre tettsteder og byer hvor vi i noen år nå har observert et forverret fenomen – la oss oversette det bokstavelig – som 'konkretose' (konkret sykdom). Gamle torg og smug blir strippet for trærne, ugjennomtrengelige overflater øker. Det er ingen bevissthet om at NBS leverer økosystemtjenester, lett konverterbare til penger.

Byer er også forpliktet til å vedta lokale utviklingsplaner, men disse gjennomføres svært sent. Derfor utvikles for eksempel områder som bør stå fri for infrastruktur fordi de er i flomsletter, og som en konsekvens av dette blir elva (dvs. naturen) en fare for mennesker og oppfattes også som en trussel generelt. Eller ukontrollert byspredning, som ikke er bra for å redusere eller bedre tilpasning til klimaendringer.

Så jeg tror at kjernen, som alltid, er utdanning. Både av publikum, slik at de forstår behovet for endring, og av tjenestemenn slik at de er modige nok til å innovere.