Lillestrøm by ligger på et innenlands elvedelta, og har opp gjennom historien vært utsatt for flere ødeleggende flomhendelser. Etter en kraftig flomhendelse i 1995 ble det bygd en flomvoll og 15 pumpestasjoner for å beskytte Lillestrøm. Elveflom i Norge kan forårsakes av nedbør, snøsmelting eller en kombinasjon av disse. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har laget flomsonekart for Norge, som viser hvilke arealer som forventes å stå under vann for ulike returperioder for flomhendelser. I 2016 ble flomsonekartene oppdatert, og den oppdaterte versjonen viser et høyere vannivå enn tidligere, i tillegg til at man det er mindre beskyttelse fra flomvollen enn det som var planlagt. Dette betyr at deler av Lillestrøm er utsatt for flommer med 50-års returperiode. Enkelte av de mer tettbebygde områdene, som for eksempel Lillestrøm by, er også utsatt for urban flom på grunn av regn som gir overvannsavrenning på overflatene i området. Gjennom årene har urbane flomhendelser ført til skader på jernbanenettet, veger og bygninger, spesielt kjellere. Det er forventet at klimaendringer fører til en økning i antall og intensitet på flomhendelser som skyldes nedbør. Lillestrøm kommune har også områder med kvikkleire, som potensielt kan føre til svært ødeleggende kvikkleireskred. Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til om klimaendringer vil øke sannsynligheten for kvikkleireskred eller ikke, men det er mulig at klimaendringer kan gi økt erosjon langs bekker og elveleier, og at dette igjen kan øke sannsynligheten for kvikkleireskred. Det er viktig for Lillestrøm kommune å beskytte sine innbyggere og verdier ved å bruke forebyggende metoder gjennom god kommunal planlegging og klimatilpasningstiltak.

Lillestrøm kommunes klimastrategi fra XNUMX har som mål å plassere Lillestrøm som en frontfigur i det grønne skiftet. Strategien fokuserer både på å redusere klimagassutslipp og på å gjøre kommunen mer motstandsdyktig gjennom klimatilpasning. Disse to fokusområdene er ofte tett knyttet sammen; for eksempel vil grønne områder rundt sykkelstier både redusere klimagassutslipp fra trafikk og fungere som en blågrønn buffer for oppsamling av vann. Klimastrategien presiserer at slike naturbaserte løsninger skal benyttes der det er mulig.

Det er enda ikke utarbeidet en spesifikk ROS-analyse for klimarisiko i Lillestrøm, men gjennomføringen av en slik analyse er i tråd med Lillestrøms klimastrategi. Verktøyene som utvikles gjennom REACHOUT kan være nyttige for å gjøre informasjon om klimarisiko og klimatilpasning tilgjengelig for innbyggere og interessenter, i tillegg til å gi støtte under planleggings- og reguleringsfasene. Lillestrøm er også interessert i å bruke “nettdugnad” til å la innbyggere bli involvert og engasjert i kommunens klimatilpasningsarbeid. Dette kan også sette søkelys på mulige problemområder som enda ikke er på kommunens radar. Lillestrøm håper at REACHOUT kan hjelpe kommunen med å prioritere klimatilpasningsarbeid i tråd med Lillestrøms klimastrategi, og dermed gjøre kommunen mer motstandsdyktig mot klimaendringer.