Milano

En av de største metropolene i Italia ligger i regionen Lombardia med mer enn 1 million innbyggere. Byen er for det meste utsatt for pluvial flom, ekstrem vind og hetebølger. Milan har en by Masterplan med en visjon mot 2030, som introduserer en robusthetstilnærming i bygd kontekst og offentlige rom, med vekt på å øke grønne områder for å redusere virkningen av klimaendringer. Byen har også utarbeidet den første integrerte luft- og klimahandlingsplanen for å identifisere prioriterte tiltak for luftkvalitet og demping og tilpasning av klimaendringer.

Utvidet byhistorie

Milano kommune har jobbet med tilpasning i årevis. De viktigste klimatruslene er varmestress og flom. To prosjekter som kommunen jobber med for tiden er gjennomføringen av deres luft- og klimaplan (ACP) og søknad om midler fra landsstyret. AVS er en handlingsplan for klima og retter seg mot tilpasning, demping og motstandskraft og bærekraft. Planen er knyttet til ulike andre strategier og planer som Byens overordnede plan og Resiliensstrategien. Med ACP beveger Milan seg fra en planleggingsfase til en implementeringsfase. Målene inkluderer å bli et 1) sunt og inkluderende Milano, 2) tilkoblet og tilgjengelig Milano, 3) Milano med bærekraftig energi, 4) motstandsdyktig og klimatilpasset Milano, og 5) deltakende Milano. I tillegg er et viktig aspekt for Milano å dempe gentrifiseringseffektene av klimatilpasningsutviklingen. 

Finansieringsfasiliteten fra den nasjonale regjeringen er en del av National Recovery and Resilience Plan, som er tilrettelagt av EU-kommisjonen for å dempe virkningene fra koronakrisen gjennom grønn utvikling. Det kan skaffes midler fra anlegget til utviklingsprogrammer med fokus på for eksempel fjerning av fortau og reduksjon av flomrisiko. Et krav for å skaffe finansiering er at ny utbygging skal forplikte seg til prinsippet om «ikke-betydelig skade» (DNSH), og derfor gjennomføre en risikovurdering. Dette prinsippet er en del av EUs taksonomiforordning, som ble utviklet av Technical Expert Group (TEG) for bærekraftig finans. Målet er å skape konsensus om en unik EU-standard for bærekraftig finans for å styre meningsfulle investeringer og øke åpenheten (TEG, 2019). DNSH-prinsippet sier at ingen utbygging skal føre til skade på noen av de seks miljømålene innenfor taksonomiforordningen (f.eks. beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer). Videre bør det rapporteres om hvordan og i hvilken grad spesifikke mål nås.  

Både implementeringen av ACP og søknad om finansiering skaper etterspørsel etter systemer og kapasitet til å overvåke og evaluere tilpasningstiltak og -politikk og for å utføre risikovurderinger for nye utviklinger. Mens klimainformasjon og ulike klimatjenester er tilgjengelig for Milano, er det ingen klar oversikt over all informasjon og potensielle kunnskaps- og informasjonshull. Potensielle retninger for å forbedre kunnskapsbasen inkluderer: generering av urbane varmeøykart og forståelse av sosial sårbarhet.  

 

Gå til Milan’s climate story on hetebølger and learn about the story of ‘Ambrogio e Gaia’ realised within the REACHOUT project by our partners CAS and NGI.   The climate story is enriched by maps and plots realised through a co-creation process by our partners Tecnalia and CMCC.

 

 

Møt bylaget