De REACHOUT Intervjuserier tar sikte på å samle inn mer personlige synspunkter fra kolleger som utvikler og anvender klimatjenester for bytilpasning og robust utvikling, få mer innsikt i kunnskapstilstanden, den viktigste pågående diskursen og få et mer konkret syn på hva arbeidet deres omfatter. En sniktitt, så å si, bak sjargongen og bankende setninger som brukes i policydokumenter og forskningsforslag. Gjennom hele prosjektet vil teammedlemmer gjennomføre en runde med intervjuer. En kollega vil intervjue en annen, og den intervjuede kollegaen gjennomfører deretter følgende intervju med neste teammedlem og så videre. Ettersom hvert medlem intervjuer og blir intervjuet på denne måten, vil alle emner bli dekket i løpet av dette prosjektet. Les vårt siste intervju med Elena Garrido Martínez, representant for Logroño kommune og Jeremy Pal, seniorforsker ved Euro-Mediterranean Center on Climate Change ved Universitetet i Venezia Ca' Foscari (CMCC).
Jeremy, du har bred erfaring innen klimaforskning på internasjonalt nivå, i og utenfor Europa, hva motiverte deg til å bli med i CMCC? Etter 12 år med akademisk forskning som universitetsprofessor, ønsket jeg å søke muligheter der arbeidet mitt kunne ha mer direkte og praktiske samfunnsmessige fordeler. Jeg ble spesielt fascinert av det mer praktiske fokuset til CMCCs Risk Assessment and Adaptation Strategies (RAAS)-avdeling og hvordan den tar sikte på å integrere klimaendringersforskning med handlingsdyktige løsninger for klimatilpasning, med vekt på sosialt rettferdige og naturbaserte tilnærminger. Til å begynne med begynte jeg i CMCC som deltidskonsulent i løpet av mitt sabbatår og senere i en større rolle. Å jobbe hos CMCC har gitt meg mulighet til å engasjere meg i tverrfaglige, effektfulle og internasjonale prosjekter som samler eksperter og utøvere fra ulike felt, inkludert REACHOUT prosjekt.
Etter din erfaring, hva ser du på som de viktigste klimautfordringene for byer og hvordan REACHOUT passet prosjektet inn? Lokale klimatilpasningsstrategier og -løsninger er ofte ikke én størrelse som passer alle og krever omfattende risikovurderinger som tar hensyn til en rekke faktorer, inkludert klimafarer, infrastruktur og sosioøkonomi. Kanskje enda mer utfordrende er politikken og interessentenes oppkjøp. REACHOUT løser disse utfordringene ved å engasjere seg direkte med byer og andre nøkkelinteressenter for å tilpasse risikovurderingsverktøy og tjenester og evaluering av tilpasningsløsninger.
Du er fra USA og har jobbet i flere år der, hvilke forskjeller eller likheter ser du mellom risikoene som europeiske byer står overfor, som for noen av byene som er involvert i REACHOUT, og andre byer, for eksempel noen i USA? Både europeiske og amerikanske byer står overfor betydelige klimarisikoer, men kanskje opplever USA et bredere spekter av alvorlige værhendelser, som orkaner og tornadoer. Europeiske byer har en tendens til å møte større problemer med aldrende infrastruktur og høy befolkningstetthet, mens demografisk mangfold i USA er bredere. I tillegg er klimaendringene i USA sterkt politisert, noe som kan hindre interessentenes oppkjøp og langsiktig planlegging og løsninger. Dette politiske skillet har en tendens til å begrense klimapolitikken til statlig og lokalt nivå, mens i Europa kan politikk koordineres på EU-nivå og internasjonalt nivå. Til tross for disse forskjellene, må begge regioner tilpasse seg klimaendringer og bør implementere strategier som er skreddersydd til lokale kontekster. REACHOUT's lokaliserte tilnærminger er ikke begrenset til europeiske byer, men kan brukes til byer hvor som helst, inkludert USA.
Når det gjelder pluvial flom, en vanlig risiko for mange europeiske byer, ser vi stadig nyheter om ekstreme nedbørshendelser i for eksempel Sentral- og Sør-Europa. Hva vil være de første tiltakene en by bør vurdere? Når det gjelder en liten by, kan du kommentere en sak om god praksis (et eksempel som kan se ut som)? Ideelt sett bør byer prioritere tilnærminger som forbedrer infiltrasjon og reverserer virkningene av redusert infiltrasjon på grunn av urbanisering, og effektivt få urbane områder til å fungere som svamper for å absorbere og bremse avrenning. Slike tilnærminger kan omfatte biosvaler, økte grønne områder, regnhager, permeable fortau og grønne tak, noe som vil redusere belastningen på dreneringssystemer. Disse tilnærmingene kan tilby mange andre fordeler, inkludert varmereduksjon, forbedret vannkvalitet i våre overflatevannsystemer, fellesskaps velvære, forbedret urban estetikk og forbedret biologisk mangfold. Selvfølgelig, når helt naturbaserte tilnærminger ikke er gjennomførbare, kan grågrønne tilnærminger vurderes for å redusere flom og dens virkninger. Rimini i Italia er et godt eksempel på en by som har iverksatt flere naturbaserte klimatilpasningstiltak, inkludert betydelig depaving i områder av sentrum for å øke dens permeabilitet.
Hvilken lærdom har du lært av denne prosjekterfaringen? Den viktigste lærdommen jeg har lært fra REACHOUT prosjektet er at det å engasjere interessenter er like grunnleggende som den vitenskapelige forskningen i seg selv. Uten deres kunnskap og involvering i både de vitenskapelige tilnærmingene og løsningene ville innsatsen forbli rent akademisk, bare nok en tidsskriftartikkel. En samarbeidende toveis iterativ tilnærming bidrar ikke bare til å sikre at de utviklede løsningene er relevante og praktiske, men fremmer også en følelse av eierskap, og øker sjansene for suksess og langsiktig bærekraft. Jeg ser også for meg at det øker sjansene for at fremtidige naturbaserte prosjekter fremmes og gjennomføres.
Hvem vil du snakke med neste gang? Simone Nardicchia fra City Hub Milan!
Databeskyttelse
2024 © Copyright REACHOUT
Dette prosjektet har mottatt finansiering fra EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram under tilskuddsavtale nr. 101036599.
Dette prosjektet har mottatt finansiering fra EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram under tilskuddsavtale nr. 101036599.
Avslå bruk av informasjonskapsler
De fleste nettlesere lar deg hindre nettleseren fra å akseptere visse informasjonskapsler, la nettleseren kreve ditt samtykke før en ny informasjonskapsel lagres, eller blokkere informasjonskapsler helt ved å velge de riktige innstillingene i nettleserens personvernmeny. Du kan finne ut mer om informasjonskapsler og hvordan du sletter og kontrollerer dem på www.aboutcookies.org eller klikk på hjelp i nettlesermenyen. (For å unngå å motta informasjonskapsler i nettleseren på mobilenheten din, må du se brukerhåndboken.)
Kort oppsummering: En historie om Jan og Maria under ekstrem nedbør.
Tema: Flom
Sluttbruker: Innbyggere